Noen tips til oppdragelse av barn

Nettstedet parenting.com lister opp 8 typiske feil foreldre gjør når de skal irettesette barn:



-lyve

- gi etter


- skylde på mor/far


- hyppige bestikkelser


- bryte egne regler


- miste besinnelsen


- reagere lenge etter


- overdreven forklaring


Du skal være litt av en mønster-forelder om du aldri har gjort noen av disse feilene.

En annen, ikke uvanlig felle er å komme med tomme, urealistiske trusler, som "hvis du ikke holder opp nå, må vi gå".


Du vet at det ikke blir noe av. "Vil du ha en bombesikker oppkrift på barn som ikke hører på deg? Prøv trusler uten gjennomføring", skriver parenting.com .





Problemer og løsninger


Klikk.no har spurt pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund om å finne løsninger på noen typiske, utfordrende situasjoner for foreldre.



Her er scenariene og Ulvunds forslag til løsning:



1. River ned bøker og cd-er


Jens (2,5) river ned foreldrenes pappas cd-er og bøker og kaster dem utover gulvet. Dette er veldig gøy, og han gjør det igjen og igjen.
Far vil gjerne at Jens skal forstå at dette bør han ikke gjøre. Er det mulig, og i så fall hvordan?

- En 2,5-åring forstår ordet "nei". Hvis det var bare bare cd-er, kunne du forklart at handlingen er gal med at de blir ødelagt. Men det blir uansett rotete. Du bør derfor invitere barnet til å bli med på å rydde opp. Hvis han må være med å rydde opp, blir det mindre fristende å strø ting utover gulvet senere. Få gutten med på å samarbeide og ros innsatsen. Unngå å bli sint og kjefte, for det har ingen virkning.




2. Tar leker fra andre


Vennepar med barn på besøk. Datter Anne (4) river alle lekene ut av hånden til Nora (4), som er gjest. Mor ber henne holde opp med det og la Nora få leke med lekene hennes, men til ingen nytte – Anne skriker ”nei”.

Hvordan løser mor situasjonen og hvilke feil bør hun unngå?


- En 4-åring har god evne til empati. Du kan derfor appellere til følelsene, og si: "Nora blir lei seg når du ikke får låne lekene hennes. Hva ville du tenkt hvis du aldri fikk låne leker når du var på besøk hos Nora?". Men, Anne er sint, og du må ikke avvise sinnet hennes . Ta følelsene på alvor og gi uttrykk for at du forstår at hun er sint, men at det er lurt å la Nora låne leker, sier Ulvund.






3. Skriker etter is i butikken


Markus (4) er med far i butikken etter barnehagen – han forlanger iskrem . Far sier nei, Markus tilter, hylgråter, skriker og sparker.


Er det riktig å avbryte butikkbesøket og forlate butikken? Hva bør far si til gutten? Hva bør han ikke si?


- Hvis dette har skjedd før, bør du gi klar beskjed før dere går inn i butikken om at det ikke blir noen is i dag, sier Stein Erik Ulvund.

- Alternativt kan du si: "du får ikke is i dag, men du kan få en pære eller banan". Men det er viktig at en slik beskjed ikke kommer etter han har mast om is.

Og hvis masingen kommer brått på, skal du ikke gi etter, presiserer Ulvund.


- Ta med barnet i et litt roligere område av butikken, og la ham skrike seg ferdig. For hvis du gir etter, er slaget tapt også neste gang.


Det har ingen hensikt å true med en straff i slike situasjoner, mener Ulvund.

- Det eneste som til en viss grad kan fungere er konsekvenspedagogikk. Det betyr at konsekvensen må være logisk: "siden det ble så mye bråk nå, kan du ikke være med på butikken på en stund". Og da må konsekvensen gjennomføres. Det som virker svært dårlig er ulogisk, impulsiv straff av typen: "siden du var så bråkete nå, får du ikke se på NRK Super i kveld", for det har ingenting med saken å gjøre.



4. Bror slår bror


Henrik (5) slår broren sin Ole (4) fordi han har tatt legobilen hans.

Er det galt å bli sint? Hvilken straff eller konsekvens fungerer og hva fungerer ikke?


- Søsken blir alltid irritert på hverandre . Men det er forbudt å slå, det er det ingen tvil om. Du kan si: "du kan få lov til å bli sint, men du må ikke slå". Samtidig, hvis du skal låne noe, må du alltid spørre først. Du kan ikke regne med å få låne hvis du ikke låner bort selv. Den ene må få beskjed om at han må spørre først, den andre om at det er OK å låne bort.




5. - Jeg vil ikke legge meg!


Det har demret for Lasse (5) at søsteren Lise (7) får lov til mer enn ham.


Han reagerer med sinne og overhyppig bruk av ordet ”urettferdig” når hun får være lenger opp om kvelden – og gjør sterk fysisk motstand når far skal følge ham i seng.


Hvilken reaksjon fra mor eller far er mest effektiv?

- Stikkordet her er fast leggetid for begge ungene. En 5-åring kan forklares at en storesøster trenger litt mindre søvn. Du kan prøve å gjøre leggingen til noe morsomt - lokke med historie, sang eller lignende, slik at det ikke oppleves som en straff. Hvis det er helg, og leggetiden blir flyttet, må den også flyttes for begge to.



Er det aldri OK å bli sint?


Det er viktig å ”velge sine slag” – men det er slett ikke galt å bli sint i alle situasjoner, mener Ulvund.

Om barnet ødelegger noe eller slår, er det helt på sin plass at mor eller far blir sint.

- Men hvis du blir sint, må du gi klart uttrykk for at sinnet gjelder barnets handlinger og ikke barnet selv - du må si noe sånt som: "det du gjorde der liker jeg ikke".



- Ikke send barn på rommet


Betingelsesløs kjærlighet er det overordnete prinsippet - derfor er det uhyre viktig at barnet ikke føler seg dårlig likt som person, selv om det har begått handlinger man blir sint for.


- Hva med en vanlig reaksjon som å sende barn på rommet sitt?

- Å sende barnet på rommet har ingen hensikt, det er en veldig gammeldags og lite virkningsfull reaksjon som ikke barnet lærer noen ting av. Det er dessuten en ulogisk konsekvens - rommet er det jo fult av leker.



Såkalt time-out, at barnet tas helt ut av situasjonen noen minutter, kan fungere, men da må det brukes med forstand og til viktige situasjoner, mener Ulvund.

Kilde: www.klikk.no

Foto: www.momlogic.com