Slik fisker du med line

Generelt Regelverk


Som fritidsfisker har du lov til å fiske med liner med opp til 300 kroker. Det er her antall krok og ikke lengden på lina, eller antall liner, som er avgjørende. Kuler/Blåser skal være merket med navn og adresse.

 Generelt om linefiske

Liner, altså egnede kroker, er et passivt redskap som har lange tradisjoner enten man er fra kysten eller fra de dype fjorder. Yrkesfiskere driver med flere tusen kroker, og i våre dager egnes de automatisk. Selve egningen er nok det som gjør at mange fritidsfiskere vegrer seg for å bruke denne redskapen. Ja, det kreves planlegging og tar tid, men du verden så effektivt dette redskapet kan være. Prinsippet er enkelt: Man har en ile (stein) i den ene enden av lina. Deretter følger selve lina som er utstyrt med forsyn. I enden av hvert forsyn er det en krok med agn. I ei line (en "dusing") er det vanlig å bruke 100 kroker. Det er ca. 3 meter mellom hver krok. Når krokene er vel i sjøen, avsluttes settingen med en ny ile (stein). Fra ilen går det tau (reising) opp til blåse / blåser. Både ved setting og haling er det viktig med orden og system for å unngå et kaos av tauverk og krok.



Lite brukt redskap

Også fritidsfiskere blir latere - eller så kan det være at vi ofte har travle dager - og tiden på sjøen blir begrenset. Tradisjonelt skal man egne 100 kroker, været skal være fint og sjøen skal være såpass at du kan komme deg ut på godt dyp. Linene fisker godt på dypt vann, og arter som hyse, brosme og lange er klassikere på dette redskapet. Linene settes vanligvis på dypt vann (60 - 200 meter), og det tar både tid og krefter å få redskap og fangst opp fra dypet. Det er likefullt få redskaper som skaper så stor spenning når de skal opp fra dypet. Ønsker du en enklere form for linefiske, som også gir resultater på grunt vann, er miniliner løsningen.




Miniliner

Miniliner er et alternativ som er lite arbeidskrevende, og de kan brukes i skjærgården og eller på grunt vann når sjøen på havet er for tung. Prinsippet er det samme som for vanlige liner. Man bruker en ile i den ene enden, deretter følger selve lina som har 10 - 12 kroker med 3-4 meters avstand. Etter siste krok festes den andre ilen. Deretter følger et tau opp til blåsa. Disse linene kan du godt lage selv. Vanlig linetau brukes, og helst sen til forsyn (ca. 40 cm lang). Når forsynet skal knytes fast til lina, bør du smette en del av knuten (helst begynnelsen) gjennom linetauet. Dette gjør du ved å vri linetauet slik at kordelene åpnes. Når du selv lager lina, står du fritt til å velge avstand mellom krokene og lengde på forsyn. Tips: Når du først er i gang med å lage ei miniline, så lag gjerne flere. Du vil da kunne drive et svært effektivt fiske med denne redskapen. På 15 - 30 meters dyp på sandbunn kan du forvente å få rikelig med sandflyndre, rødspetter, småkveiter og piggvar. Du kan selvsagt få andre fiskeslag også, men av erfaring blir det mest flatfisk.

 Å fiske med flere miniliner


Miniliner kan brukes på grunt vann, og dersom du vil utnytte tiden på sjøen maksimalt, kan du drive et effektivt fiske ved å lage 3-4 miniliner. Fisk gjerne på sand- eller mudderbunn da dette gir lavt tap av kroker. Det eneste forarbeidet er å ta opp agn noen timer i forveien (eller kvelden før). Resten kan gjøres om bord:


1: Skjær opp agn til minst 12 kroker. Egn den ene lina og sett den ut.
2. Når første lina er i sjøen, egner du line nr. 2, og setter denne.
3. Fortsett slik til alle linene er kommet i sjøen.
4. Det er nå kanskje gått en liten time siden du startet fisket. Det er da på tide å hale opp den første lina du satte. Marlus, krabbe og andre bunndyr rensker fort krokene for agn, så du må ha klart nytt agn. Når eventuell fangst er tatt av, suppleres det med agn på de tomme krokene, og lina settes ut igjen. Flytt gjerne redskapen, og prøv ut nye områder.
5. Deretter er det tid for å dra neste line som da har vært i sjøen i en liten time. Den hales, fangst tas av, og krokene egnes på nytt. Slik fortsetter du å hale og sette linene.

Når man fisker med kroker, er det viktig å ha et visst system for å unngå vase. Krokene må henge for seg selv for å ikke komme i kontakt med linetau og forsyn. Hvis en krok faller ned i linetauet, er det kort vei til en kaotisk fisketur. Minilinene på denne siden er plassert i en trekasse. Rundt kassen er det saget inn hakk til hver krok og to dypere hakk til endene av hver line. Hele redskapen (3 miniliner) får plass i kassen. Stein (iler) og blåser knytes fast til line når den settes. Når alle linene er i sjøen, brukes kassen som "base" når ei line skal opp. Selve linetauet hales opp i kassen. Krokene legges over kanten (i hakkene rundt kassen). Iler, fast fisk og blåse legges utenfor kassen. Slik blir det enkelt å egne på nytt, og det blir sjelden vase når lina skal ut igjen. Etter endt fisketur, når linene dras for siste gang, blir iler og blåser tatt av. Krokene blir hektet pent på plass i hakkene lang kassen, og dermed er alt klart til neste gang.

Kilde: http://www.fiskeri.no/
Foto: http://www.fiskeri.no/